For en nordmann som besøker India, er det både iøynefallende og eksotisk med alle kuene som rusler fritt rundt, både på landsbygda og i byene. De er ofte radmagre og vanstelte. De vandrer inn i bakgårdene til folk, de livnærer seg av matrester og søppel langs veikanten, og sover gjerne midt i veibanen. Mange kuer lider, men samtidig oppfattes de som hellige. Hvorfor er det slik at en ikke skal drepe kuene?

Det er spesielt hinduene som betrakter kuer som hellige. Det pussige er at det ikke alltid har vært slik. I århundrene før Kristus var det vanlig å bruke kuer både som offerdyr og mat. Så noe må ha skjedd etter som hinduismen endret seg gjennom århundrene. Men hva?

Det er i hovedsak to svar på dette spørsmålet. Det ene handler om at hinduismen ble influert av andre religioner. Det andre handler om behovet for å overleve. Hinduismen ble tidlig påvirket av buddhismen og jainismen, som tok avstand fra dyreofringene i hinduismen. En grunnpilar i deres tro var ikkevold – ahimsa. En skulle ikke drepe noen levende vesener. Mennesker kan gjenfødes som dyr og dyr gjenfødes som mennesker. For mange var en naturlig konsekvens av en slik tankegang å leve som vegetarianer. Hinduismen ble påvirket av denne ikkevoldsideologien.

Men hvorfor var det nettopp kua som ikke skulle drepes? Det finnes jo andre dyr en kunne ha valgt?

For å forklare kuas særstilling er det viktig å forstå dens økonomiske betydning i indisk kultur. Kua var et meget anvendelig dyr. Kumøkk ble brukt som gjødsel, til brensel og husbygging. Kumelk gav befolkningen melk, ost og smør. Og urinen ble brukt som rensemiddel. Men kuas aller viktigste funksjon var at den fødte okser. Og oksene ble brukt til å pløye jordene. I Århundrene etter Kristi fødsel økte befolkningen i India, og dette førte til press på matressursene, med hungersnød som mulig konsekvens. I en slik situasjon er det fristende å spise kukjøttet. Men dette ville være en kortsiktig løsning. Tar du livet av kuene, tar du også livet av det dyret som føder okser. Og okser var altså helt avgjørende som trekkraft i jordbruket. I en slik situasjon gav det mening, ja, det var det mest rasjonelle å begynne å tilbe kua som hellig.